Da nærmer dette eventyret seg slutten, kjenner at vi er så takknemlige og glade for at det var akkurat Jon Alexander vi har vært så heldige å bli foreldre til. Han er så sprudlende og glad og allerede nå er det tydelig at han føler seg veldig trygg på oss og personligheten hans kommer godt frem. Når vi tenker på det vi bare har kjent hverandre i 19 dager er det helt sprøtt, det føles som vi har hatt han siden han ble født. Akkurat den samme følelsen hadde vi med Steven, alt føles så naturlig og riktig! Må igjen også si at dette er en fantastisk måte å bli foreldre på, kjærligheten er der fra første øyeblikk for det fine, lille gullet som viser sin kjærlighet tilbake.
I dag har vi gått mye og shoppet en god del. Startet tidlig med en liten runde i nærområdet etter en god frokost! De har veldig bra frokost her, vi sitter lenge og koser oss. Lille rampus Jon Alexander var litt loppete i dag, men da fikk han sitte i en barnestol istedenfor vanlig stol og fikk ikke hoppet rundt og rørt seg. Han syns det var kjedelig, men sånn er det… ved bordet må man oppføre seg pent 🙂
Etter litt avslapping og skyping på rommet gikk vi med vann i munnen til Buffalo Wings for å spise en god lunsj. Må innrømme vi var veldig sultne når vi kom dit, så bestillingen ble vel noe i overkant stor… MEN sinnsykt godt!!
MYE mat!
Etter en god og lang lunsj og fulle batterier gikk vi videre til Unicentro for mer shopping. Der var det liv og røre på en lørdag, mange ute for å gjøre unna juleshopping! Det var mye gøy for barna der i dag, bla møtte de på Snoopie og vennene hans + Ben10. Det var veldig gøy å ta bilde sammen dem, i hvert fall syns Steven det.. Jon Alexander var ganske redd for de store figurene og nektet å gå forbi dem uten å sitte trygt og godt på papi’s arm. Dette var helt motsatt av hvordan Steven var som liten, han syns de store figurene var kule og spant rett bort til dem, mens små kosedyr var skrekken..
Vi merker at Jon Alexander blir mer og mer trygg på oss og at grensene tøyes og strekkes for hver dag. Så det er bare å sette ned foten og komme inn i rutinene vi ønsker å ha så fort som mulig. Han er en sterk person og gir seg ikke så lett, noe også Steven får merke. Det er litt å bryne seg på.
Han syntes det er veldig morsom og se så morsk ut han bare kan og stå panne mot panne med papi, som før en boksekamp. Da ler han godt og vil gjøre det igjen og igjen og igjen og……..!
I dag har Steven og Jon hatt det kjempefint sammen, tror ikke de har kranglet i det hele tatt og det er herlig å se. På tur har Jon Alexander nesten bare villet holde Steven i hånden og de løper og koser seg og rotter seg nesten litt sammen mot oss 🙂 Det skal vi tåle, så lenge søskenkjærligheten vokser!!
Kom på en ting i går når innlegget var ferdig skrevet, det er helt tydelig at man lar barna gå først i ett og alt og at man glemmer seg selv litt… Rekker nesten ikke fixe sminke eller hår. I går kveld når vi skulle legge oss oppdaget jeg også at jeg har flydd rundt med genseren min på vrangen siden vi stod opp!! Ikke stilig da… og ingen har sagt ifra til meg heller 🙂
https://torfrode.wordpress.com/ 